Badetemperaturen i dag

Ja. Under Meld inn badetemperaturen setter du en nål i vannkanten der du målte, med posisjonen din, et søk eller et trykk på kartet, og skriver inn det termometeret viser, uten konto. Har du målt tidligere i dag, kan du også melde inn hjemmefra. Står du ved vannet der vi ikke har noen badeplass, kan du legge til et nytt sted. En måling som skiller seg mye ut fra vannet rundt, vises først når en annen badegjest har målt omtrent det samme.

Målingene i Norge kommer fra Yr, som henter dem fra kommuner, badeplasser og MET. Sverige har målinger fra SMHI og varsler for alle EU-badeplassene fra Havs- och vattenmyndigheten. Danmark har DMI, Finland har FMI og SYKE. Fra resten av Europa har vi målinger fra Tyskland (Pegelonline, og innsjøene i Bayern fra GKD), Nederland (Rijkswaterstaat), Polen (IMGW), Irland (Marine Institute), Kroatia (DHMZ), Slovenia (ARSO), Spania (Puertos del Estado) elvene i Sveits (BAFU) og badene ved Zürichsee og Limmat om sommeren (Stadt Zürich), og bøyer og målestasjoner langs kysten av blant annet Italia, Spania, Frankrike, Storbritannia og Estland fra Copernicus Marine Service. Utenfor Europa har vi bøyer fra NOAA i Amerika og Stillehavet og fra Queensland Government i Australia, og havtemperaturen i Hongkong fra Hong Kong Observatory. Ved badeplassene utenfor Europa og der ingen måler, viser vi havtemperaturen fra Open-Meteo og METs havmodell. Data fra Queensland Government og Open-Meteo brukes under lisensen CC BY 4.0, og data fra Copernicus Marine Service er E.U. Copernicus Marine Service Information. Kartet bygger på OpenStreetMap og CARTO, og nålene badegjestene setter, sjekkes mot Kartverkets kart og stedsnavn (CC BY 4.0) og badeplassene i OpenStreetMap (ODbL).

En måling er et termometer i vannet ved badeplassen, med klokkeslett. En beregnet temperatur kommer fra en havmodell og gjelder overflaten litt ute fra land. Den treffer godt på åpent hav, men en grunn vik kan være flere grader varmere en solrik dag. På kartet er målinger tydelige prikker, mens beregnede verdier er mindre og blekere.

Vi sammenligner hver måling med hva vannet i området pleier å være. Er en måling i sjøen mer enn fem grader varmere enn havmodellen like utenfor, eller en innsjø mer enn sju grader varmere enn luften de siste to ukene, merker vi den som avvik. Det samme gjelder en måling som er mer enn tre grader varmere enn de fleste andre målingene innenfor 30 kilometer fra de samme dagene. Om sommeren er grensen fire grader, fordi en grunn vik da kan være mye varmere enn sjøen rundt. En måling som er varmere enn sjøen kan bli på årstiden, holdes også utenfor. Det er som regel et oppvarmet basseng, en måler som er tatt opp av vannet for vinteren eller en feil. Måleren kommer tilbake av seg selv når den stemmer med naboene igjen. Slike målinger telles ikke med i snitt og «varmest».

Vi henter nye tall hver halvtime. Hvor ofte selve målerne sender, varierer: noen hvert kvarter, andre en gang i døgnet. Ved hver måling står det hvor lenge siden den ble tatt.

Sjøen er som regel varmest fra slutten av juli til midten av august, etter flere uker med sol og lite vind. Langs Sørlandet og i Oslofjorden kan det da bli over 20 grader. Pålandsvind kan raskt dra opp kaldt vann fra dypet, så temperaturen kan falle flere grader på ett døgn.

De fleste synes vann på 17 til 20 grader er behagelig, og over 20 grader er det deilig. Mellom 14 og 17 er det friskt, og under 14 grader er det kaldt for de fleste. Fargene på kartet og her på siden følger den samme skalaen.